Mary Josefa Kristiansen var 25 år da hun like etter krigen reiste fra den lille bygden Glomfjord i Nord-Norge til Bergen i et håp om å få et godt liv. Der fikk hun imidlertid utfordringer hun neppe hadde forestilt seg. 32 år gammel ble hun eneforsørger for to mindreårige gutter. De første årene under særdeles trange kår.

Dette er historien om Mary, vaskekjærringen som la alle sine personlige behov til side for å sikre en god oppvekst for sine sønner. Hun ga fred for å få fred, krevde aldri noe av andre og snakket svært sjelden om sin fortid og sine utfordringer. Gjeld ville hun unngå i det lengste, å søke sosial stønad opplevde hun som forsmedelig. Mange vil nok kjenne seg igjen i fortellingen.